Jeg har alltid hatt denne blå boken. Syng med oss! Allsangboka for barna. Det blå omslaget med to glade barn. En gutt og en jente. Jeg var jenta med det store smilet og det gule håret med rød sløyfe. Jo da, jeg hadde faktisk samme hårsveis. Vi snakker tidlig 1970-tallet. Boken er tykk med mange sanger. Glade sanger: ”Lisa gikk til skolen”. ”Jeg gikk en tur på stien”. ”Nisser og Dverge”. ”Lille postbud”. Alle sangene er illustrert med enkle og fine tegninger av Magne Soone. En av de fineste sangene i boken kan jeg fortsatt:
Fløy en liten blåfugl gjennom vindu,
gjennom vindu, gjennom vindu.
Fløy en liten blåfugl gjennom vindu,
en dag i mai.
Og jeg husker gleden da høydepunktet kom:
Tok en liten gullklump, skip, skip, skare,
Skip, skip, skare, skip, skip, skare.
Tok en liten gullklump, skip, skip, skare,
en dag i mai.
Det var en fryd å synge skip, skip, skare om og om igjen. Fine lyder som fortsatt ruller deilig fra halsen, over tunga og ut av munnen her jeg sitter og synger og skriver.
Noen sanger ble sangleker jeg elsket å leke med klassekameratene i friminuttene på barneskolen: ”Tyven, Tyven”. Vi sto i ring, to og to, jente og gutt. Og det var fint å være tyven innimellom. Som tyv skulle jeg velge en venn. Da valgte jeg alltid han jeg var forelsket i denne dagen. Det var noe av det beste med ”Tyven, Tyven”. Å stå arm i arm med den kjekkeste gutten.
Da jeg en dag kom hjem fra skolen med den obligatoriske blokkfløyta i skolesekken, oppdaget jeg boken på nytt. Notene. De fine sangene hadde noter. Sangene ble blokkfløytelyd. Jeg likte å spille blokkfløyte. Men aller best likte jeg å synge fra boken mens jeg så på de fine tegningene. Jeg sang og sang. Sangrepertoaret mitt endret seg naturlig nok etter hvert som jeg ble eldre. Syng med oss! fikk konkurranse. Pop og rock og engelsk ble kult. Men den blå boken med alle sangene har vært der hele tiden. Den står fortsatt i bokhyllen. Litt blekere blå utenpå. Men med like fine sanger inni.